Nedlasting av lisensiert - stjeling?

[kallestudioklovn]

Nei jeg mener ikke at du skal stjele av de tre store heller, Twinrezh.

En kan sjekke ut alskens av ting på f.eks. myspace eller you tube, Itunes Music Store og alle andre nettbutikker. Pluss artistenes og plateselskapenes hjemmesider, radio og TV.

Alt i alt svært lite unnskyldninger for å stjele.

Til mannen som foretrekker å gjøre opp for tyveriene sine med å kjøpe t-skjorter:
Jeg har ikke ord. For det første, om jeg har 4% royalty som produsent på en plate. Betyr det at jeg også har 4 prosent på T-skjortene?
Nope.
Selv om du tydeligvis sidestiller etthvert plateselskap med våpenindustrien og wal-marts sympatimivå og forretningsmakt og dermed reduserte, i dine øyne, rett til å tjene penger så er det faktisk kontraktene mellom artist-platelskap-produsenter-distribusjon som skal bestemme hvor inntektene skal ta veien og ikke dine private uinformerte påfunn. Som jeg gjorde rede for over så er det nok av anledning til å danne seg et intrykk av kunstutrykket før man kjøper det.
Du er en tyv.

[GeirAasen]

Selv om du tydeligvis sidestiller etthvert plateselskap med våpenindustrien og wal-marts sympatimivå og forretningsmakt og dermed reduserte, i dine øyne, rett til å tjene penger så er det faktisk kontraktene mellom artist-platelskap-produsenter-distribusjon som skal bestemme hvor inntektene skal ta veien og ikke dine private uinformerte påfunn. Som jeg gjorde rede for over så er det nok av anledning til å danne seg et intrykk av kunstutrykket før man kjøper det.
Du er en tyv.

1. Ingen har rett til å tjene penger. De har rett til å få penger som er betalt for et eventuelt salg.

2. Kontraktene du nevner, synes du ikke at det er litt snodig at disse kontraktene gjør at plateselskapene eier albuminnholdet? Forfattere eier bøkene sine og leier ut innholdet til trykkeriene, hvorfor ikke gjøre no sånt no i musikken?

3. kalle meg tyv fordi jeg velger å støtte artisten på en annen måte enn det som platebransjen dikterer...? Er det det smarteste å gjøre? Jeg skjønner godt at du blir frustrert over sånt, men siden jeg ikke er musikkprodusent kan jeg dessverre kun se dette fra en forbrukers perspektiv. Jeg har jobba på Rimi, men jeg klaga ikke på at folk kjøpte samme type mat fra Rema istedet.

En kan sjekke ut alskens av ting på f.eks. myspace eller you tube, Itunes Music Store og alle andre nettbutikker. Pluss artistenes og plateselskapenes hjemmesider, radio og TV.

1. MySpace og Youtube viser ikke noe som har et copyright-merke på seg lenger i frykt for store søksmål fra plate- og videobransjen, så disse to er ikke noe alternativ lenger.
2. iTMS' sine 30 sekunder av hver sang kan aldri rettferdiggjøres.
3. Artistenes hjemmesider er det eneste på lista di som er et godt alternativ. Men det er mange minuser: sida til Kanye West (som er utrolig flink) har musikkvideoer på. Men det er i proprietære formater og kan kun spilles av i windows media og real player. stort minus for oss som liker mac og spesielt for de som er begeistra for linux.
<EDIT>: Et godt eksempel på side som gjorde at jeg kunne høre på musikken og få lyst på den er hjemmesida til Spetakkel (som dessverre er nede nå). Der lå hele albumet i en flash-fil så man kunne høre ganske fritt på det, i en ganske bra kvalitet. Den eneste artist-sida som jeg kan gi full pott for.</EDIT>
4. Plateselskapenes sider er ikke stort bedre. Jeg tok en tur innom RocAFella.com, EMI.no, SonyBMG.no og WarnerMusic.no. Av disse kunne jeg kun høre på musikk på sistnevnte, hvor utvalget var snevert hvis man ser bort ifra de siste utgivelsene (bla.a. det nyeste albumet til Damien Rice) som pushes veldig hardt med avspilling i Flash-format. Dvs altfor dårlig utvalg.
5. Radio og TV vil jeg ikke bruke som kilde for å høre på variert musikk. Dette sier seg selv da innholdet her er kontrollert av bransjen i form av A- og B-lister og ikke er like variert som jeg skulle ønske.

Tror det innlegget her ble skrevet litt raskt, men etter å ha titta på det én gang til ser det greit ut og ikke krasst på noen måte. Igjen så spesifiserer jeg at dette er skrevet fra en forbrukers synsvinkel.[/code]

[kallestudioklovn]

armandg,

1/Takk for den klargjøringen, skjønner ikke hva det har med saken å gjøre, da det handler om at ingen har rett(om ikke annet enn moralsk, og av kulturpolitisk nødvendighet) til å undra seg å betale for en vare man anskaffer seg.

2/Lisensavtaler. Dette er normen på små selskaper. Dette fungerer som regel på den måten at artisten betaler for fremstllingen av produktet, og lisensierer den deretter ut til et plateselskap for en kortere eller lengre, eller ubegrenset periode. Fordelen? Mer penger til artisten hvis godt salg fordi plateselskapet har en mye mindre risiko.
Ulempen? Vel, for det første: Minimale budsjetter til plateinspilling=dårligere produkt. Få artister har råd til å ta særlig økonomisk risiko, og dette resulterer i en underinvestering i selve produktet.

Hvordan fungerer egentlig en platekontrakt? Hvorfor får det store stygge selskapet så mye av pengene?
-Et plateselskap er som et hvilket som helst annet firma, det bruker en sum penger på en investering, og for de pengene skal man over tid ha en avkastning som eierne og revisorene kan betegne som sunn.

-Man investerer altså i plater, som så kan selges.
Man tar en risiko. Disse pengene skal man ha en sjangse til å få igjen, og i tilstrekkelig mange tilfeller må det også gi et godt overskudd.
Den som har betalt for å fremstille varen, og selger den, skal også ha overskuddet. Ferdig med det.

Så kommer artisten inn i bildet. Som har lagt ned et hvis antall timer i å faktisk snekre sammen dette produktet som skal selges, dette skal artisten ha betalt for. I tilegg er det et element av rettigheter til åndsverk etc. etc.

Så plateselskapets forretningsdrift, som i utgangspunktet er de samme prinsippene som en hvilken som helst annen bedrift vi IKKE hater, må her ta hensyn til noe som ingen andre bransjer trenger å ta hensyn til, Økonomisk risiko vs. kunstneriske eierskaps interresser, en eller annen form for "kunstnerisk risiko".
Tradisjoinelt sett har dette blitt fordelt ca. 80/20 til fordel for den økonomiske risikoen.

Ved en lisensavtale forykker dette seg nærmere 50/50, da har plateselskapet fortsatt ansvar for Mastering, trykking, PR, distribusjon, lager osv. Mens artisten også får inntekter i form av spillejobber, TONO, NCB etc.
Hvorfor så mye som 50% til selskapet? Fordi det må så mye til for at det i hele tatt i praksis skal være snakk om forretningsdrift for et enmanns-plateforetak å bruke nok tid på en plate som selger nesten ingenting.
Tro meg, når det gjelder den virkelige verden så VIL du at den du jobber med/mot skal tjene penger, overidealistiske mennesker som tjener 0 penger har en tendens til før eller siden å bare lukke øynene og gi opp. Stikke fra forpliktelsene, som til slutt ikke bare var gøy like vel. Tro meg jeg har vært sånn selv, og sett MANGE andre. Og da, da finnes plutselig ikke plata lengre. Distribusjonen opphører, lageret inndratt.
Ikke moro.

3/Bare for å klargjøre mitt forhold til overstående, jeg driver ikke plateselskap, jeg får min andel av pengene fra "kunstnerandelen" i de tilfellene jeg har royaltyinteresser i en plate. Jeg deltar som Produsent, og i noen tilfeller som musiker. Frustrasjonen min kommer nok mest av at det nye klimaet med stadig mindre marginer, og spesielt på små utgivelser grunnet piratkopiering, gjør at jeg som studioeier stadig oftere blir sittende med regningen, og gjøre store, store mengder gratisarbeid for å dra i land underfinansierte prosjekter. Det er veldig vanskellig å la mennesker du jobber tett med på noe så intimt som en plateinspilling i stikken bare fordi en ikke får nok betalt.

Så for og kommentere den mislykkede analogien din. Jeg kan ikke gå på REMA og TA en FREIA melkesjokolade for så å gå å betale for kremfløte på RIMI fordi JEG mener TINE skal ha mere penger for fløten i melkesjokoladen.

Det kaller jeg et kurs i presise analogier

2.1-På Myspace ligger det millioner av låter med artister fra alt annet enn de største selskapene. Jeg tilbringer masse tid hver dag for å sjekke ut ting.
2.2-Nei, hvor mye smaksprøve får du på hver vare du kjøper på rimi? Jeez. 5cm kneipbrød?
2.3-Funny å etterlyse musikk av Kayne West, for så å kritisere komersiell radio rett nedenfor.
2.4-Her snakker du igjen om store selskaper, hvis utgivelser du kan stikke innom din lokale platekompaniet å høre når som helst, eller skru på radioen.
2.5-Bransjen? Hvem er bransjen? Jeg skal love deg at plateselskapene og radiolistemenneskene langt ifra lever i noen symbiose. De er livredde hverandre! Folka i P3 tar ikke engang imot bestikkelser lengre.
Det finnes noen grupperinger, og disse snakker LITE sammen:

-Musikere/produsenter
-Plateselskap/management/booking
-Musikkjournalister(Aviser)
-Utsalgssteder/distribusjon
-Musikkjournalister(NRK)

Det er klart det er en del sammrøre og tullball. Når Norbert fra bandet "Madde på gada" spanderer kokain på Håkon fra P 33, så er det klart at "lift you" får en uke til i rotasjon, så fremt Håkon klarer å overbevise 4 andre selvstendig tenkende mennesker i den komiteen, men det stopper der liksom, det er mere naivt og søtt enn noen "bransje" som sitter på et møterom og vedtar hvordan ting skal være.

[GeirAasen]

først må jeg si at det var godt med et oppklarende og bra forklarende svar, selv om det var litt krasst i noen vendinger.

1/Takk for den klargjøringen, skjønner ikke hva det har med saken å gjøre, da det handler om at ingen har rett(om ikke annet enn moralsk, og av kulturpolitisk nødvendighet) til å undra seg å betale for en vare man anskaffer seg.

Det var vel mer en kommentar til denne:

Selv om du tydeligvis sidestiller etthvert plateselskap med våpenindustrien og wal-marts sympatimivå og forretningsmakt og dermed reduserte, i dine øyne, rett til å tjene penger så er det faktisk kontraktene mellom artist-platelskap-produsenter-distribusjon som skal bestemme hvor inntektene skal ta veien og ikke dine private uinformerte påfunn.

2/Lisensavtaler. (...) Ulempen? Vel, for det første: Minimale budsjetter til plateinspilling=dårligere produkt. Få artister har råd til å ta særlig økonomisk risiko, og dette resulterer i en underinvestering i selve produktet.

Så forbrukere betaler i realiteten for et dårligere produkt pga dårlige avtaler mellom artister og plateselskapene?

1/Takk for den klargjøringen, skjønner ikke hva det har med saken å gjøre, da det handler om at ingen har rett(om ikke annet enn moralsk, og av kulturpolitisk nødvendighet) til å undra seg å betale for en vare man anskaffer seg.

Det var vel mer en kommentar til denne:

Selv om du tydeligvis sidestiller etthvert plateselskap med våpenindustrien og wal-marts sympatimivå og forretningsmakt og dermed reduserte, i dine øyne, rett til å tjene penger så er det faktisk kontraktene mellom artist-platelskap-produsenter-distribusjon som skal bestemme hvor inntektene skal ta veien og ikke dine private uinformerte påfunn.

Så for og kommentere den mislykkede analogien din. Jeg kan ikke gå på REMA og TA en FREIA melkesjokolade for så å gå å betale for kremfløte på RIMI fordi JEG mener TINE skal ha mere penger for fløten i melkesjokoladen.

Det kaller jeg et kurs i presise analogier

hehe greit, point taken ;P

2.1-På Myspace ligger det millioner av låter med artister fra alt annet enn de største selskapene. Jeg tilbringer masse tid hver dag for å sjekke ut ting.

Det er jo greit, men man kan ikke bruke det som en ressurs for å få en smakebit på en artist som man har hørt om (kanskje til og med hørt på reklame) da denne har blitt underlagt copyright og mest sannsynlig blitt fjerna over natta.

2.2-Nei, hvor mye smaksprøve får du på hver vare du kjøper på rimi? Jeez. 5cm kneipbrød?

Hehe, jeg kan dessverre ikke se at dette er det samme. Jeg vil heller se på det som smaksprøver i butikken, det er det nærmeste jeg kommer en sammenligning . Et bedre eksempel enn et kneippbrød er kanskje en pakke med forskjellige smaker med te, type frukt. Disse fåes i pakker med fire forskjellige smaker. Hvis man smaker på en av hver så kan man på grunnlag av det finne ut om man liker pakka og vil kjøpe den. Jeg ville følt meg lurt om jeg synes at solbær-teen var så god at jeg kjøpte hele pakka bare for å finne ut at de andre sortene ikke var gode i det hele tatt.

2.3-Funny å etterlyse musikk av Kayne West, for så å kritisere komersiell radio rett nedenfor.

Kanye West var et eksempel, kunne godt tatt et annet, men det var det eneste jeg kom på for øyeblikket. For diskusjonens skyld leita jeg opp noen andre:
- Minor majority: Fin side, men kun små smakebiter, og det kun fra starten av hver sang.
- Madrugada: på EMI sine sider, igjen kun proprietært innhold (.asx-filer).
- TeeProductions: Jeg er veldig glad i albumet til N-light-N (nå Son of Light), men her var det niks å hente.
Kommersiell radio har den feilen at den er for lite variert i forhold til hva man vil høre på. Når var f.eks. Son of Light sist på radio eller tv med sanger fra albumet sitt, som jeg betrakter som en norsk hip-hop-klassiker?

2.4-Her snakker du igjen om store selskaper, hvis utgivelser du kan stikke innom din lokale platekompaniet å høre når som helst, eller skru på radioen.

Det er andre tider nå, ingen vil være "låst" til en musikkbutikk for å kunne høre på den musikken man vil i tillegg til at musikken du er ute etter kanskje ikke er der i det hele tatt?

2.5-Bransjen? Hvem er bransjen?

I hovedsak de store plateselskapene som er organisert i IFPI. Når jeg sier "bransjen" så mener jeg de som står sammen om uttalelser som finske IFPI klarte å klemme ut: 22. september sa Tommi Kyyrä at ”Linux- og Mac-brukere som har problemer med å spille CD-plater på sine maskiner bør kjøpe seg vanlig CD-spiller” og at ”nå må vi forstå at det å høre på musikk på en datamaskin er et privilegium.”
Kilder:
1. «- Kjøp CD-spiller, da vel!» (http://www.itavisen.no/php/art.php?id=256175)
2. «When playing a CD becomes a "privilege," not a right» (http://arstechnica.com/news.ars/post/20050922-5339.html)

Det er klart det er en del sammrøre og tullball. Når Norbert fra bandet "Madde på gada" spanderer kokain på Håkon fra P 33, så er det klart at "lift you" får en uke til i rotasjon, så fremt Håkon klarer å overbevise 4 andre selvstendig tenkende mennesker i den komiteen, men det stopper der liksom, det er mere naivt og søtt enn noen "bransje" som sitter på et møterom og vedtar hvordan ting skal være.

Sånn er det ikke i USA. Downhillbattle.com beskriver det sånn:

For decades, the major labels have controlled what's on the radio by paying radio stations to play their songs. Pay-for-play radio (aka "payola") means that independent labels can't get their music on mainstream radio and mediocre major label music gets on the radio just because somebody's paying.

[kallestudioklovn]

Jeg rister ofte på hodet over idiotiske uttalelser og påfunn fra de store plateselskapene jeg også.

Problemet, som jeg prøvde å påpeke er dog, at piratkopiering først og fremst går utover de små lablene og mindre kommersielle artistene, der hvor hvert eneste solgte eksemplar teller.

De store plateselskapenes krumspring er dermed et dårlig argument for å tilegne seg musikk på umoralsk vis.

Samtidig må man behandle alle likt, og dermed blir det like galt å stjele fra de store som de små.

Korrupsjon, payola, kall det hva du vil finnes i alle bransjer i form av rabatter, kompiseri, tjenester som undras beskatning og moms. etc.
Jeg tror bare ikke, ut fra min kjennskap til bransjen, at det utgjør det HELT store.

Uansett hvor idiotiske musikkanmeldere etc. måtte være, er det ikke gitt at musikk, som i stadig større grad må konkurrere oppmerksomhetsmessig med nye mediesjangre, får så mye oppmerksomhet som det faktisk får. Jeg har derfor konkludert med at en får bare slå seg til ro med de ulempene, urettferdigheten og at musikk-norges største stjerner er folk som driver med musikk UTEN å drive med musikk.
Jan Fredrik Karlsen, Håkon Moslet, Audun Vinger etc.

[GeirAasen]

Aller først, jeg kom på en ting som jeg glemte å påpeke i mitt forrige innlegg, og det er at det lite varierte tilbudet på å få forhåndshøre på album, gjør at jeg heller tyr til p2p-nettverk for å høre på musikken. Som jeg nevnte så fant jeg ikke én eneste lovlig måte å forhåndshøre på det første albumet til Son of Light.
Når det gjelder mindre plateselskaper så vil jeg ikke laste ned deres musikk bare for å ha det. Jeg laster ned musikk for å kunne høre det igjennom, og hvis jeg liker det jeg hører så kjøper jeg plata. Jeg vil ikke føle at jeg blåste bort nærmere 200 kr på et album hvor jeg bare likte en eller to sanger. Og hvis jeg ikke liker plata så ville jeg ikke kjøpt den heller, så sånn sett ser ikke jeg på det som ett stk. salgstap for selskapet, det er mer et "takk, men ellers takk".

Jeg har derfor konkludert med (...) at musikk-norges største stjerner er folk som driver med musikk UTEN å drive med musikk.
Jan Fredrik Karlsen, Håkon Moslet, Audun Vinger etc.

Hør, hør! De er jo bare synsere.

[grandiflora]

Her er problemet i et nøtteskall:

Mine prinsipper: Jeg skjønner hva Kallestudioklovn skriver, og er enig i alt!
Min atferd: Jeg har kjøpt 6 plater de siste fire årene, mot 1700 i de 29 årene før det.

Jeg har derfor påvist et avvik mellom mine prinsipper og min atferd.

Dersom jeg på noen som helst måte kunne sagt hva som kunne fått meg til å endre atferd, så hadde jeg solgt løsningen til emiwarnersonybmgwhatever og levd lykkelig på Tuvalu resten av livet.

Det skal ikke mye selvinnsikt til for å forstå at det henger sammen med pris. I 1984 kjøpte jeg min første Cd for 180 blanke norske kroner, og jeg tenkte ikke over at det var dyrt. Det var "prisen", det var den økonomiske verdien av platen. I dag kan jeg kjøpe CD-er for 99 kroner på enhver bensinstasjon, men det er stort sett uaktuelt i og med at alle piratnettverkene har devaluert den økonomiske verdien av musikken til 0-null-kroner.

Eller som Bad Religion sa det: "21st Century Digital Boy".

[MacTobbe]

mange gode argumenter her
Men noen artister velger jeg faktisk å støtte, selv om jeg kunne ha lasted ned de på nett .. Det er noe ved det å holde artister i hevd

Skal også anskaffe meg Turntables , og da kommer pengene å gå til LP plater .. det er vanskelig å laste ned de hehe ;p

larshks innllegg : aner jeg en stud.jurist ? .. er det selv nemlig ;p ..

Det med 24 timers fristen er for meg ukjent .. men en slik sedvane praksis kan ha blitt gjennomført. Kanskje denne sedvanen åpner nettopp for midlertidig eie av en f.eks en musikkfil .. men ser det egentlig høyst usannsynlig, da det vill være svært vanskelig å kontrolere !

cheers..

[kallestudioklovn]

OK, skjønner godt hva du mener, og hva du føler.
Jeg tror man kan reparere litt på dette ved to ting:
1/Man bør gi en litt bedre kjøpsopplevelse enn kjipt og smått coverdesign på en cd-plate hvis cover går istyller 1/2 gang du åpner det.

2/ man må faktisk noen ganger i livet ta valg. Ja, heroin blir du tilbudt hvis du beveger deg i nærheten av skippergata, kjøper du det? nei.
Man vet at nedlasting av musikk har skadevirkninger for kulturlivet, værst er de som legetimerer dette ved at produktet man kjøper er for dårlig, men samtidig er med å redusere kvaliteten for fremtiden ved å nedlaste ulovlig.
Man KAN laste ned skiva, men man skjønner at man gjør seg selv og musikkinterresen en bjørnetjeneste. Derfor kjøper plater man tror man vil ha glede av å lytte på. Det er ikke værre enn det.
Men det er ikke mange nok som gjør det.


Jeg var i møte med en artist idag. En jeg antagelig skulle, og har gledet meg til å produsere den neste platen til.

Utrolig talentfull og særdeles kritikerrost for sin forrige plate.
Masse oppmerksomhet. Har spilt drøssevis med konserter der folk elsker musikken og står og synger med på låtene.
De kjenner låtene fra før.
Artisten solgte 150....ett-hundre-og-femti eksemplarer av den forrige skiva.
Han var listet på radiolistene, omtalt i alle aviser, det VAR en kanonbra plate han leverte, og folk elsker det. Likevel......150.
Det er tydeligvis bare musikkjournalister, radioansatte og de samme 150 som møter opp på hver eneste konsert, fra lindesnes til hammerfest.

Neppe.

Hadde noen flere av de som står og synger med, og dermed kjenner materialet faktisk kjøpt plata, så hadde vi kanskje hatt budsjett til å lage en ordentlig oppfølger.

Artisten har råd til 3 dager i studio.

Det smeller ikke av sånt.

Og alle taper på det, for den neste kunne blitt fantastisk.
Jeg måtte si nei. Har ikke råd til å betale for å gjøre den jobben jeg skulle hatt betalt for.

Han ender opp med å spille den inn hjemme på en laptop med cubase.(pc)

Det er en ond sirkel dette.

Det må bli slutt på at en laster ned musikk bare fordi en KAN og VIL.
Det er likevel FEIL.
Det ER tyveri.

[MacTobbe]

ja , godt sagt !!! .. holder vi på for lenge , vill det til slutt bli mindre å velge i

cheers..

[GeirAasen]

1/Man bør gi en litt bedre kjøpsopplevelse enn kjipt og smått coverdesign på en cd-plate hvis cover går istyller 1/2 gang du åpner det.

Ja nå skal det komme plater med ekstra innhold som ikke skal kunne rippes så enkelt. Det var visst dynamisk innhold, så det blir spennende å se hva de får til her.

2/ man må faktisk noen ganger i livet ta valg. Ja, heroin blir du tilbudt hvis du beveger deg i nærheten av skippergata, kjøper du det? nei.

Hva er likheten mellom heroin og nedlasting av musikk? Fint lite...

Man vet at nedlasting av musikk har skadevirkninger for kulturlivet, værst er de som legetimerer dette ved at produktet man kjøper er for dårlig, men samtidig er med å redusere kvaliteten for fremtiden ved å nedlaste ulovlig.

Her synes jeg mye av problemet ligger.
Når jeg er interessert i en artist sin nye plate vil jeg finne ut så mye som mulig om den før jeg kjøper den. Som oftest blir dette nedlasting da det finnes få lovlige alternativer. Hvis jeg finner ut at jeg ikke liker det jeg hører på så går den nedlastinga i søpla: jeg fortsetter ikke å høre på den, altså ikke noe som kunne vært et registrert salg. Hvis jeg liker albumet og synes at dette er bra så kjøper jeg det. Enkelt og greit. Vil jeg ikke ha musikken så vil jeg ikke bruke penger på det. Som jeg nevnte i et tidligere innlegg så ville jeg følt meg lurt hvis jeg betalte full pris for et album jeg kun likte noen få sanger på. Da kan jeg heller kjøpe single sanger gjennom iTunes Music Store. Å nei, det går dårlig, der er det DRM på alle sangene som selges. Det er tapt salg for artist/selskap/studio, da jeg vil benytte meg av kjøpt musikk akkurat som jeg vil uten å måtte holde meg til én mp3-spiller eller avspiller på dataen.

Man KAN laste ned skiva, men man skjønner at man gjør seg selv og musikkinterresen en bjørnetjeneste. Derfor kjøper plater man tror man vil ha glede av å lytte på. Det er ikke værre enn det.
Men det er ikke mange nok som gjør det.

Vil igjen henvise til det jeg skrev ovenfor: hvis forbrukerne allikevel ikke ville kjøpt plata etter å ha hørt på den så er det én sak, da ville det ellers ved et vanlig salg uten forhåndshøring resultert i litt mer penger til artist/selskap/studio, men én misfornøyd kunde mer da plata ikke levde opp til forventningene. De som kun laster ned og ikke vil støtte what-so-ever, er en annen sak. Jeg venter i spenning på dagen da plateselskaper (stor eller liten) kan se på disse som to forskjellige grupper.

Jeg var i møte med en artist idag. En jeg antagelig skulle, og har gledet meg til å produsere den neste platen til.
(...)
Artisten solgte 150....ett-hundre-og-femti eksemplarer av den forrige skiva.
(...)
Hadde noen flere av de som står og synger med, og dermed kjenner materialet faktisk kjøpt plata, så hadde vi kanskje hatt budsjett til å lage en ordentlig oppfølger.

De folkene som gjør det er i gruppe to som jeg nevnte ovenfor.

Han ender opp med å spille den inn hjemme på en laptop med cubase.(pc)

Kanskje jeg går ut på skikkelig tynn is her, men Apollo spilte inn albumet "Mine Damer og Herrer" på egen pc, og den kom ut på cd. En cd som jeg kjøpte.

Det må bli slutt på at en laster ned musikk bare fordi en KAN og VIL.
Det er likevel FEIL.
Det ER tyveri.

Jeg er enig, men vil igjen be deg om å se på de to forskjellige gruppene av nedlastere:
1. De som laster ned for å ha en preview av albumet og som kjøper eller ikke.
2. De som laster ned for å beholde det og få albumet gratis.

Så lenge artist/selskap/studio kan skille mellom disse to gruppene så tror jeg vi er ganske enige likevel.