På helgens BadeRock-festival i Sandefjord var ganske mange band representert. Veit ikke hvor mye som faktisk var rock, men jeg fikk i hvert fall en «utamæsjælopplevelse». Det var ganske mye der jeg hadde hørt om, og hørt litt på som jeg trodde jeg ikke hadde sansen for, men nå er jeg stor fan.
Vamp, for eksempel. Var litt skeptisk i begynnelsen, men etter en times tid aktiv lytting må jeg si jeg har blitt imponert. Di Derre var greit, for de liker jeg fra før. Ralph Myerz var konge, og Dybdahl klarte seg helt greit. Men de som overrasket meg mest, var svenske
The Ark. Forøvrig det eneste bandet som ikke var norsk.
Turkameratene mine hadde visst sett en live-opptreden for noen år tilbake og var visst ikke helt overbevist. Lett påvirkelig som jeg er tenkte jeg selvfølgelig akkurat det samme, og hadde vel ikke store forventningene til fredagens avslutning og store høydepunkt.
De dro i gang med en vill låt publikum tydeligvis hadde hørt før. Vokalisten i ettersittende geopardmønstrete frakk var med fra første sekund, og de klarte virkelig å lage show i godt over en time.
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive stilen, man må bare høre det. Litt pop/rock. Er egentlig ikke sikker.... De har gitt ut et par skiver, er ikke helt sikker på antallet, men de tre siste er i hvert fall
In Lust we Trust, We are The Ark og
State of The Ark
Hvis det virker litt interessant, så kan du ta en kikk på
http://www.thearkworld.com, der du finner biografi, litt musikk, noen tekster og sånn. Ellers har jeg et litt mer utfyllende referat fra selve konserten i
bloggen min
Mine favorittlåter:
It takes a fool to remain sane
Let your body decide
One of us is gonna die young (denne avsluttet de med, og etter de forsvant av scenen fortsatte publikum å synge refrenget i mørket. Fem minutter senere var The Ark på scenen igjen)