Den norske stat har lang tradisjon i å verne om alle sine borgere. Og takk og pris for det. At straffe nivået er lavt i dette landet er en annen sak. For lavt i mange tilfeller, spør du meg.
Når det gjelder slike saker skal politiet selvfølgelig etterforske, hvis man kommer til kjennskap om dette ved for eksempel en anmeldelse. Hvis vedkommende blir funnet skyldig kan han pådømmes et erstatningsansvar under rettsforhandlingen. Man tar altså med et sivilrettslig krav samtidig under den strafferettslige behandlingen.
Hvis vedkommende blir dømt til erstatningsansvar, sitter fornærmede igjen med et dokument som vil ha samme betydning som et gjeldsbrev som igjen kan tvangsinndrives etter begjæring ovenfor namsmannen.
Problemet er bare det at ofte er det ikke vel bemidlede mennesker som gjør slike ting. Kjeltringer
har som oftest ikke godt betalt jobb, stor formue eller verdfull eiendom det kan tas pant eller utlegg i. Da kan det ta tid å få tilbake pengene, og i noen tilfeller blir dette dessverre umulig.