Sony BMG har nettopp sluppet «musika» for 5. generasjons iPod-er. Spillet er designet av Masaya Matsuura, en av Japans mest kjente PlayStation-spilldesignere. Spillet kan kjøpes i iTunes Store, og koster som alle andre spill kr. 40,-
«musika» går ut på at du spiller musikk fra samlingen din, så er målet å klikke på midt-knappen når du kjenner igjen bokstaver fra tittelen på sporet. Du får poeng for treff, og flere riktige på rad bringer deg videre til neste level. For hver level blir det vanskeligere å kjenne igjen bokstavene, og effektene blir heftigere. Det er tre vanskelighetsgrader som avgjør tempoet på spillet, og totalt 10 levler.
Mangelfullt
Dette kunne vært et kult konsept, dersom musikken påvirket hvordan bokstavene oppførte seg, og på den måten en metall-sang vanskeligere enn den av en lavmælt singer-songwriter. Men utover å hente bokstavene fra tittelen, og spille musikken i bakgrunnen, betyr musikken nada. Hva er da poenget med et spill som skal se ut som en visualiserer?
Det største problemet med musika, er at når sangen er over er også spillet over. Det er ikke mulig å bygge på i det uendelige ved å spille en spilleliste. Når sangen er over avbrytes spillet, du får opp en poengoversikt og du kan velge om du vil prøve på nytt, eller fortsette på neste sang– fra 1. level igjen. Er du da av typen som bare har korte sanger, kan du glemme å komme forbi level 5 på første forsøk, prog-rock fans derimot, vil runde spillet allerede første gangen. Noe av det som gjør slike småspill vanedannende er at man kan holde på i det uendelige og bare samle mer og mer poeng. Det er ikke mulig med musika, og på den måten forsvinner mye av poenget med det. Det er likevel mulig å fortsette videre, om man holder seg til samme sang, som om hver sang var separate brett, men det er jo ikke noe gøy.
Visualiserer
I tillegg har du muligheten til å bruke den som visualiserer. Det høres ut som en god idé, men det er ikke det. Det fungerer på samme måte som spillet, bare at bokstavene går frem og tilbake uten din interaksjon. Og som i resten av spillet har musikken ingen betydning, utover tittelen på sporet.
Konklusjon
Det hører også med til historien at jeg, 15 min. etter å ha kjøpt spillet, nå har kommet gjennom alle levlene på medium.
Det kan hende dette blir veldig avhengighetsskapende etter hvert som en spiller mer og mer, men grunnleggende mangler i spillet gjør at jeg ikke har for sterk tro på det. Bruk heller de 40 kronene på et av de andre spillene i iTunes Store.
